Ingen vet hva Microsoft koster kommunen.

Oslo kommune bruker «hundrevis av millioner kroner» årlig på Microsoft 365. Finansbyråd Hallstein Bjercke kan ikke si nøyaktig hvor mye. Det kan heller ikke digitaliseringsminister Karianne O. Tung, som i juni 2025 bekreftet at norsk offentlig sektor bruker 11,6 milliarder kroner på skytjenester, men ikke kan angi hvor mye som går til Microsoft.

Fra 1. juli 2026 hever Microsoft prisene. Økningen varierer fra 5 til 16 prosent avhengig av plan. For kommuner kan det bety alt fra 70.000 kr til over 1 million kroner ekstra årlig. Men siden prismodellene er «lite tilgjengelige», vet ikke alle kommuner hva de egentlig betaler i dag.

Prisøkningene avslører også noe viktigere enn kostnadene: norske kommuner er fundamentalt ulike når det gjelder forhandlingskraft. De fleste kommuner kjøper Microsoft-lisenser gjennom partnere som går på anbud. Men hvor mye kontroll du har avhenger av størrelsen. De 21 største byene har kompetanse og størrelse til å forhandle. 67 kommuner står sammen i IKT-IKS og får forhandlingskraft gjennom samarbeid. Men 226 kommuner står alene, ofte med mindre kompetanse og uten brukertallene til å forhandle.

Prisøkningene ingen kan forhandle bort

Microsoft kunngjorde prisendringene i desember 2025. De trer i kraft globalt 1. juli 2026:

• Business Basic: opp 16 %
• Business Standard: opp 12 %
• E3: opp 8 %
• E5: opp 5 %

For en kommune med 500 ansatte betyr det 70.000-120.000 kr mer i året. For større kommuner med 2000 ansatte kan det bli 500.000 til over 1 million kroner ekstra årlig.

Microsoft setter prisene. Partnerne som Atea, Crayon, Advania og Tietoevry går på anbud og viderefakturerer. Når prisen øker, beveger økningen seg gjennom hele kjeden. Forskjellen er hvem som sitter ved forhandlingsbordet når anbudet skal tildeles, og med hvor mye kompetanse og slagkraft.

Er dette et vendepunkt?

Det som gjør at årets prisøkninger vekker mer opsikt en tidligere er et samensurium av geopolitiske faktorer.

Geopolitisk usikkerhet møter budsjettmakt

Oslo-byråd Hallstein Bjercke sa det høyt til Aftenposten: «USA styres nå av en gal mann». Han sa det mange i kommunal sektor tenker, men sjelden uttaler offentlig. CLOUD Act gir amerikanske myndigheter tilgang til data fra amerikanske selskap uavhengig av hvor serverne står. Microsoft har selv sagt de ikke kan garantere uforstyrret levering uavhengig av amerikansk politikk.

For kommuner betyr det at strategiske beslutninger, beredskapsplaner og innbyggerdata er eksponert overfor utenlandsk jurisdiksjon. Det er ikke lenger et abstrakt personvernspørsmål. Det er et sikkerhets- og suverenitetsspørsmål, og nå, med prisøkningene, også et budsjettspørsmål som politikerne må forholde seg til.

Stortinget behandler digital suverenitet

Stortingets kommunal- og forvaltningskomité behandler akkurat nå representantforslag 8:119 S (2025–2026): «Digital suverenitet i en urolig tid». Forslaget ber regjeringen fastsette digital suverenitet som overordnet mål i digitaliseringsstrategien og utarbeide en nasjonal exit-strategi for store internasjonale IT-plattformer.

Det er tverrpolitisk enighet om at avhengigheten er blitt for stor. For kommuner betyr det at det nå er politisk legitimt å stille spørsmål ved leverandørvalg som tidligere ble ansett som gitt.

Europa bygger alternativer

Oslo kommune utreder hvordan de kan fase ut 70.000 Microsoft-lisenser. Danmarks to største kommuner, København og Aarhus, har startet samme prosess. Tyske myndigheter migrerer til Linux og europeiske alternativer. Over 20 EU-offentlige organisasjoner bruker allerede krypterte verktøy utenfor amerikansk jurisdiksjon.

Norge er ikke først. Men vi er heller ikke for sent ute. Spørsmålet er om norske kommuner vil vente til andre har tatt risikoen og dokumentert at det fungerer, eller om de vil være med i den første bølgen.

IKS-ene kan teste alternativer nå

For at norske kommuner skal kunne gjøre reelle valg, må noen ta initiativet til å teste alternativer. Det er her IKT-IKS-ene kommer inn.

De 67 kommunene som står sammen i IKT-IKS har det små kommuner mangler: både budsjett og kompetanse til å utforske europeiske kapabiliteter. Og de kan gjøre dette nå, utenfor de eksisterende avtalene.

IKT-IKS-ene trenger ikke å vente på at neste anbud skal ut. De kan sette av midler til å teste europeiske løsninger med mindre aktører som er spesialisert på disse verktøyene. Det krever ikke et politisk vedtak fra hver enkelt kommune. Det krever at IKT-IKS-ene selv bestemmer seg for å bruke sin posisjon til å utforske alternativer på vegne av kommunene de representerer.

Oslo kommunes avtale er massiv, mest sannsynlig for stor for noen europeisk leverandør. Små kommuner har ikke alltid budsjettet eller kompetansen. Men IKT-IKS-ene har begge deler. Derfor er det nettopp de som kan være først ute.

De 226 kommunene utenfor IKS

For de 226 kommunene som står uten IKS er situasjonen annerledes. Det er ikke alle kommunene som har budsjettet eller kompetansen til å skulle bytte ut Microsoft eller Google.

Men disse kommunene er ofte perfekt størrelse for å være «tidlige flyttere». De kan være foregangskommuner. De kan la mindre avdelinger teste alternativer før man gjør en fullstendig overgang. Dette kan spare dem penger på sikt, og gi dem erfaringer som større kommuner kan lære av.

En kommune med 150 ansatte har ikke samme kompleksitet som Oslo kommune. Det gjør det enklere å teste, enklere å bytte, og enklere å dokumentere at det fungerer.

Prisøkningene avslører systemet

Microsoft-prisøkningene fra 1. juli 2026 er ikke det virkelige problemet. Det virkelige problemet er at norske kommuner har så ulik tilgang til kompetanse og forhandlingskraft. Og at de som faktisk har denne kompetansen og kraften, ikke alltid bruker den til å utforske alternativer.

Prisøkningene gjør bare dette synlig. De tvinger alle aktørene i kjeden til å forklare hvorfor kostnadene øker. I den prosessen avsløres hvor lite kontroll mange kommuner faktisk har.

For IKT-IKS-ene er dette et mulighetsvindu. De har budsjett til å teste europeiske kapabiliteter nå, utenfor de eksisterende avtalene. Stortinget behandler digital suverenitet. Oslo kommune utreder alternativer. Europa bygger løsninger. Timingen er historisk god.

For de 226 kommunene som står uten IKS, er muligheten en annen: deres størrelse gjør dem perfekte til å være tidlige flyttere og foregangskommuner. De kan teste i mindre skala, lære raskt, og spare penger på sikt.

Spørsmålet er ikke lenger om det finnes alternativer. Spørsmålet er hvem som tar initiativet.