Kostnadene er ifølge Bjercke i «hundremillionerskronersklassen» hvert år, og de vokser. Prismodellene omtales som «lite tilgjengelige». Det finnes alternativer, sier han, som er «vesentlig billigere» og sikrere.
Nå behandler Stortingets kommunal- og forvaltningskomité representantforslaget «Digital suverenitet i en urolig tid» (Dokument 8:119 S, 2025–2026). Forslaget ber blant annet om at regjeringen fastsetter digital suverenitet som overordnet mål i digitaliseringsstrategien, og at det utarbeides en nasjonal exit-strategi for store internasjonale IT-plattformer.
Det er tverrpolitisk enighet om at noe bør gjøres. Uenigheten handler om tempo og metode, ikke om selve diagnosen.
Hva er problemet, egentlig?
I forslage trekkes det frem tre ting som hovedfaktorer for å skifte leverandør.
CLOUD Act og juridisk eksponering
CLOUD Act, vedtatt i USA i 2018, gir amerikanske myndigheter rett til å kreve utlevering av data fra amerikanske teknologiselskaper. Det gjelder uavhengig av hvor i verden dataene er lagret. Microsoft kan ha serverene dine i Dublin. Microsoft er likevel et amerikansk selskap underlagt amerikansk lov.
For Oslo kommune betyr det at e-post, dokumenter og kommunikasjonsdata om samfunnskritiske funksjoner (strøm, vann, beredskap) i teorien kan kreves utlevert av en fremmed myndighet uten at du varsles.
For en advokatfirma, et helsefirma eller et teknologiselskap med sensitiv data er eksponeringen den samme: e-post, filer og klientdata kan kreves utlevert av en fremmed myndighet uten at du varsles.
Geopolitisk usikkerhet
«USA styres nå av en gal mann.»
- Hallstein Bjercke
Den formuleringen kom ikke fra en aktivist eller opposisjonspolitiker, men fra finansbyråden i Norges tredje største by. Akkurat det er poenget. Stabiliteten i forholdet mellom europeiske bedrifter og amerikanske plattformer er ikke lenger en selvfølge.
Ifølge Stortingets innstilling har Microsoft selv uttalt at de ikke kan garantere uforstyrret levering av tjenester uavhengig av den amerikanske presidentens politikk. En av verdens største programvarebedrifter sier altså at de ikke vet om de kan holde lysene på.
Kostnader og leverandørlåsing
Microsoft 365-lisenser har økt i pris gjentatte ganger de siste årene. For de fleste bedrifter forsvinner kostnaden i et automatisk månedstrekk. Siden få faktisk sammenligner alternativer, fortsetter den å stige. Stortingsdokumentet peker på at virksomheter «låses til én leverandør over svært lang tid» og at «abonnementsløsninger gjør at prisene øker svært mye over tid».
Det er ikke bare et offentlig problem
Oslo kommune har 70 000 ansatte og en byråkratisk kompleksitet som gjør store plattformskifter til flerårige prosjekter. Det er grunnen til at Bjercke snakker om «en reise» og «langsiktig plan».
Din bedrift er annerledes.
En norsk SMB-bedrift med 10–50 ansatte kan gjennomføre en fullstendig overgang fra Microsoft 365 til en europeisk plattform på fire til seks uker. Uten nedetid. Uten å miste data. Uten at ansatte merker det særlig.
Det er ikke noe Oslo kommune kan si om sin situasjon.
Proton er svaret mange europeiske virksomheter lander på
Når Stortingets innstilling og Oslo-byrådet snakker om «europeiske alternativer», er Proton det mest konkrete eksempelet som finnes i dag.
Proton er registrert i Sveits, utenfor EUs datalagringsdirektiv og utenfor CLOUD Act. Forretningsmodellen er enkel: abonnementsinntekter, ikke data. Ingen AI trenes på innholdet ditt. Ingen bakdør.
Plattformen dekker det samme som Microsoft 365 eller Google Workspace:
- Proton Mail: end-to-end-kryptert e-post med eget domene. Ikke engang Proton kan lese innholdet.
- Proton Drive: fillagring og deling, kryptert på enheten din før opplasting. Ingen bakdør. Ingen AI-trening på filene dine.
- Proton Calendar: delt kalender med kryptert innhold
- Proton Pass: passordbehandler for team, med sentralisert tilgangsstyring
- Proton VPN: kryptert internettforbindelse for ansatte på hjemmekontor og reise
- Proton Meet: krypterte videomøter. Innhold logges ikke og brukes ikke til AI-trening.
Proton har over 100 000 bedriftskunder globalt, blant dem advokatfirmaer, helseforetak, finansinstitusjoner, over 20 EU-offentlige organisasjoner og mer enn 10 000 vekstbedrifter. Plattformen er ISO 27001-sertifisert og SOC 2 Type II-revidert. Prismessig er det sammenlignbart med Microsoft 365, men med vesentlig sterkere personvernsgarantier og utenfor amerikansk jurisdiksjon.
Den tyske delstaten og de to danske kommunene
Oslo er ikke alene. Stortingsdokumentet trekker frem at den tyske delstaten Schleswig-Holstein er i gang med å migrere 30 000 politibetjenter og administrativt ansatte til Linux. Københavns og Aarhus kommuner har startet arbeidet med å redusere Microsoft-avhengigheten.
Felles for disse initiativene er at de starter et sted, og at de tar tid i stor skala.
For en norsk bedrift med 15 ansatte er «ta tid i stor skala» ikke relevant. Det kan gjøres nå.
Hva bør din bedrift faktisk gjøre?
Du trenger ikke vente på at Oslo kommune fullfører sin digitale suverenitetsstrategi eller at Stortinget vedtar en nasjonal exit-plan.
Her er de relevante spørsmålene å stille seg:
1. Hvem kan egentlig se dataene deres?
Sjekk vilkårene for din nåværende plattform, spesielt klausulene om AI-trening og myndighetstilgang. Google og Microsoft har begge vilkår som åpner for bruk av bedriftens innhold under visse betingelser.
2. Behandler dere data som er underlagt GDPR?
CLOUD Act er ikke forenlig med GDPR i alle scenarioer. Datatilsynet har advart om risiko ved overføring av persondata til USA. For bedrifter som håndterer personopplysninger er dette et compliance-spørsmål. De fleste som behanlder HR-opplysninger håndterer data som er underlagt GDPR.
3. Behandler dere andre sensitive oplysninger?
Selv om bedriften ikke behandler data som er underlagt særskilte rettningslinjer, kan bedriften fortsatt ha data som klientlister, planskisser, 3d-modeller, kontrakter eller juridiske vurderinger. Alle disse kan gjøre skade om de kommer i feil hender eller blir lekket av tredjeparter.
Svarer du ja på ett eller flere av disse, er det verdt å sette av en time. Ikke for å ta en beslutning. Men for å forstå hva alternativene faktisk innebærer for din bedrift.
