OpenAI sin nyeste AI-modell er kun tilgjengelig for selskap godkjent av myndighetene

26. juni 2026 presenterte OpenAI sin sterkeste AI-modell noensinne. Den heter GPT-5.6 Sol, og beskrives som et teknologisk sprang innen koding, biologi og cybersikkerhet.

Europa kan ikke bruke den.

Den amerikanske regjeringen krever at OpenAI begrenset tilgangen til selskaper som myndighetene selv har godkjent, før en bredere lansering finner sted i løpet av de kommende ukene.

Det er andre gang på to uker at dette skjer. 13. juni 2026 stengte Anthropic, et annet ledende amerikansk AI-selskap, sine to mest avanserte modeller for hele verden etter ordre fra Trump-administrasjonen. Europeiske bedrifter og offentlige etater som hadde bygget tjenester på disse modellene, mistet tilgang over natten.

Nå er det blitt et mønster.

Problemet er ikke bare tilgang, det er stabilitet

Mange norske bedrifter og kommuner er forsiktige med å ta i bruk ny teknologi. Det er fornuftig. Men selv de som har tatt steget og begynt å bygge produkter og tjenester på AI-modeller, møter nå et nytt problem: tilgangen er ikke stabil.

Utvikler som hadde tilgang til en ny modell på en fredag kommer tilbake på kontoret mandag også er tilgangen borte

Når grunnmuren for videre utvikling kan trekkes bort over natten, er det umulig å bygge langsiktige løsninger. Det gjelder enten du er en liten bedrift som bruker AI til å effektivisere kundeoppfølgingen, eller en kommune som piloterer AI i saksbehandling.

Konsekvensen er at europeiske selskaper taper konkurransekraft, ikke fordi de er dårligere, men fordi de ikke har tilgang til de samme verktøyene som amerikanske konkurrenter. Hvis et norsk selskap og et amerikansk selskap konkurrerer om den samme kontrakten, og amerikaneren har tilgang til vesentlig kraftigere AI-verktøy, er det ikke lenger lik konkurranse.

Mens USA stenger, åpner Kina

Akkurat når USA strammer grepet om sin mest avanserte AI, gjør Kina det stikk motsatte.

Det kinesiske AI-selskapet DeepSeek publiserte nylig hele sin nyeste teknologi som åpen kildekode. Det betyr at alle som vil kan laste ned modellen, alle treningsdataene og oppskriften på hvordan den er laget, og bruke den akkurat som de selv ønsker. Ingen månedlig avgift. Ingen tilgang som kan stenges av en fremmed regjering. Du eier det selv.

Det er ikke uten komplikasjoner. DeepSeek er sensurert på temaer som er politisk sensitive for kinesiske myndigheter. Men det interessante er ikke selve modellen, det er metoden.

Når DeepSeek publiserer forskningen bak hvordan de har bygget modellen, tar det kort tid før uavhengige forskere og selskaper tar metodene i bruk og lager egne, mer åpne versjoner. Slik sprer teknologien seg, uavhengig av hvilke myndigheter som forsøker å kontrollere den.

Dette illustrerer det paradoksale i situasjonen: USA forsøker å beskytte sin teknologiske ledelse ved å begrense tilgangen. Kina forsøker å utfordre USAs ledelse ved å dele teknologien bredt. Hvem som til slutt vinner dette kappløpet er uvisst, men ett er sikkert: Europa og Norge sitter foreløpig mellom to stoler.

Finnes det norske alternativer?

Ja, det finnes norske alternativer. Men det er viktig å være ærlig om hva de kan og ikke kan.

NorwAI, et nasjonalt forskningssenter for AI-innovasjon med base ved NTNU, har utviklet en samling norske språkmodeller kalt NorLLM. Modellene er trent på over 30 milliarder norske ord og er tilgjengelige for norske og nordiske organisasjoner. De er designet for å forstå norsk språk og norske verdier, og treningsdataene er lovlige og opphavsrettslig ryddige.

Det er verdifullt, særlig for norsk offentlig sektor der personvern, datahåndtering og nasjonal kontroll er viktig.

Men gapet er reelt. NorLLM-modellene er vesentlig svakere enn de amerikanskproduserte toppmodellene på krevende oppgaver som koding, kompleks analyse og avansert problemløsning. For mange enkle oppgaver er de gode nok. For de mest krevende oppgavene er de foreløpig ikke der.

Det er heller ingen enkel sak å ta i bruk NorLLM for en vanlig bedrift eller kommune. Modellene lastes ned og kjøres lokalt, noe som krever teknisk kompetanse og infrastruktur. Det finnes ikke en ferdig nettside der du logger inn og begynner å bruke dem. For at hele en bedrift eller en kommunal etat skal ha tilgang, kreves det servere, driftspersonell og teknisk oppsett.

Det er ikke et argument mot NorLLM, det er et argument for at Norge trenger å investere mer i infrastruktur og brukervennlighet rundt slike modeller.

Teknologisk suverenitet blir stadig utfordret

Det er fristende å tenke at dette er et problem for store selskaper og nasjonale myndigheter, ikke for en vanlig bedrift i Tromsø eller en kommunal IT-avdeling i Vestfold.

Men det er slik avhengighet alltid bygges opp. Gradvis, umerkelig, helt til noe slutter å virke og man oppdager at man ikke har noe valg.

Norge har unike forutsetninger for å gjøre noe med dette. Vi har ren energi, teknologisk kompetanse, datasentre og sterke forskningsmiljøer. Vi har NorwAI, vi har offentlig sektor som er vant til å stille krav til leverandører, og vi har en størrelse som gjør det mulig å handle raskere enn mange andre større land.

To ganger på to uker har en fremmed regjering stengt tilgangen til teknologi som europeiske og norske virksomheter er avhengige av. Jeg tror ikke det blir den siste.

Ikke første gang

USA bruker sin teknologiske dominans til å forme internasjonale spilleregler til sin fordel tidligere.

På 1990-tallet stod den amerikanske underholdnings- og programvareindustrien overfor et problem: internett gjorde det enkelt å kopiere og dele innhold på tvers av landegrenser. Den amerikanske løsningen var ikke bare å lage strengere regler hjemme, men å eksportere dem globalt.

I 1996 ble to internasjonale opphavsrettsavtaler forhandlet frem gjennom FNs organisasjon for immaterialrett, WIPO. Avtalene påla alle land som signerte dem å innføre forbud mot å omgå digitale kopibeskyttelser. To år senere vedtok USA sin egen versjon av lovgivningen, kjent som DMCA. Deretter brukte de markedsmakt og handelsavtaler til å presse handelspartnere rundt om i verden til å innføre tilsvarende regler.

Resultatet var at et sett med regler utformet for å beskytte amerikanske interesser ble de facto global standard. Ikke fordi alle land ble overbevist om at det var riktig, men fordi alternativet var å stå utenfor amerikanske markeder.

Spørsmålet nå er om tilgang til AI-modeller er den nye fronten for det samme spillet. Hvis USA kontrollerer hvem som får tilgang til de mest avanserte modellene, kontrollerer de også hvilke land og selskaper som kan konkurrere på høyeste nivå. Den makten kan brukes i forhandlinger, i handelsavtaler og som pressmiddel, på samme måte som opphavsrettsloven ble det for tretti år siden.

Det eneste som bryter et slikt mønster, er om Europa og Norge faktisk bygger alternativer som er gode nok til at avhengigheten ikke er absolutt. Det er ikke gratis, og det tar tid. Men det er det eneste som fungerer.